File:Styret i Trondheim kommunale Pensjonskasse (1963) (19775568730).jpg

Format: Fotopositiv Dato / Date: 23 November 1963 Fotograf / Photographer: Foto Schrøder Sted / Place: Trondheim

Wikipedia: Pensjon

Trondheim kommune: Trondheim kommunale Pensjonskasse

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: TOR.h49.b04.F28762

Merknad: Pensjonskassens styre i jubileumsåret. Fra venstre rundt bordet Per Øydegard, Carsten Ottesen, Odd Sagør, Iver Grønseth, Ingemar Nossum og sekretær Øystein Wahl.

Adresseavisen 23 November 1963:

50 års jubilant med 75 mill. kr. Trondheim kommunale pensjonskasse beretter om et halvt hundre års drift

Trondheim kommunale pensjonskasse feirer sitt 50 års jubileum den 30. i denne måned. Allerede nå foreligger en fyldig jubileumsberetning som gir et godt inntrykk av den innsats kommunen (sammen med de ansatte) har gjort for å sikre de ansattes kår etter arbeidsdagens slutt. Beretningen er utarbeidet av pensjonskassens administrasjon, og er forsynt med en rekke grafiske tabeller og rikelig med statistikk. Også billedmaterialet er bra, og i et tillegg kommer vedtektene med de forskjellige endringer og tilføyelser i årene 1913 til 1962. I sitt første driftsår hadde pensjonskassen 740 medlemmer. I dag er antallet 1 735 medlemmer. For noen år mangler de nødvendige tall, men det fremgår at i året 1913-14 var premieandelen for arbeidsgivere og pensjonsinnskuddet for medlemmer tilsammen 124 278 kr. I 1902 var arbeidsgiverandelen 2 571 927 kr. Samme år var medlemmenes pensjonsinnskudd 1 555 676 kr. Altså tilsammen i 1962 4 127 603 kr. Status pr. 31. Desember 1962 viser at pensjonsfondet har aktiva på tilsammen 75 851 286 kr. Et forsikringsfond på 75 490 588 kr. og et jubileumsfond på 78 864 kr.

Opprettelsen

Ingen bestemt person kan pekes ut som skaperen av en kommunal pensjonskasse i Trondheim. Som så mange andre ting var den et samlet resultat av et saksforløp. En slik innretning var blitt en merkesak som i sterk grad preget tiden for 50 år siden. Heller ikke har noen enkelt hendelse gjort at saken er blitt realisert. Fra tanken ble reist og til den ble brakt i havn gikk det mange år. Selve utformingen kom som tilknytning til andre ting som måtte løses innen kommunen. De kommunale lønninger lå ikke ved århundreskiftet på et så høyt nivå at de som eventuelt kom til å bli berørt av en pensjonsordning, kunne avse en så stor del av lønnen til pensjonsinnskudd som det ble snakket om. En hadde riktignok ikke fått eksakte tall oppgitt, men 3 á 4 pst. Av lønnen måtte de fremtidige medlemmer regne med å betale i pensjonsinnskudd. Uten forhøyelse av lønnen, og uten kommunens arbeidstakere var villig til å avse en del av forhøyelsen som innskudd i en kommunal pensjonskasse, var det små utsikter til at en kunne få den i gang. Det ble da også i forbindelse med et stort lønnsoppgjør at det første og det avgjørende skritt ble tatt for å løse saken. Den 20. September 1900 nedsatte Trondhjems formannskap en komité bestående av borgermester Hans Bauch, formann, infanterikaptein Hans Nissen Dreyer, skoleinspektør Sven Svendsen, fabrikkeier C. Chr. Piene, adj. Borgermester Olaf Løchen og agent Johannes Nossum. Piene gikk senere ut og ble erstattet av bestyrer på Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse Sivert Risan. Under arbeidet avgikk Nossum ved døden og ble erstattet av grosserer Ivar Lykke. Komitéen hadde fått i oppdrag å legge frem forslag til et nytt lønnsregulativ for kommunens tjenestemenn. Etter forslag av komitéen fikk den sitt mandat utvidet 3. Januar 1901 til å omfatte spørsmålet om en pensjonsordning for tjenestemenn. Selve lønnsregulativet tok det meget lang tid å få avgjort. Saken verserte innen den kommunale administrasjon i over 4 år fra den ble overlatt den nedsatte komité-

Bergen var forbildet

Komitéen la frem sitt forslag om pensjonsordning 7. Mai 1908. Komitéen hadde før den la frem sitt forslag inngående for statens pensjonsordninger, for den geistlige pensjonskasse og bestemmelsene i ”Lov om Pensjonskasse for Statens Bestillingsmænd”, samt statuttene for flere livsforsikringsselskaper. Dessuten innhentet den opplysninger fra Kristiania (nå Oslo) kommune, som hadde en pensjonsordning for sine arbeidstakere på denne tid. Den innhentet også opplysninger om den pensjonsordningen Bergen kommune var i ferd med å opprette på denne tid. Det var pensjonsordningen for Bergen komitéen la til grunn for sitt forslag. Det var derfor et etter forholdene grundig forarbeid som lå bak komitéens forslag. Komitéens forslag ble forelagt for arbeidstakernes organisasjoner til uttalelse. På grunnlag av disse uttalelsene utarbeidet komitéen en tilleggsinnstilling. Den 22. Mai 1909 ba formannskapet komitéen om å forelegge forslaget for en aktuar, for å få utført de nødvendige forsikringstekniske beregninger. Komitéen fikk aktuar Andor Hoel i Bergen til å utføre dette arbeidet. Det var for øvrig han som var ”far” til forslaget om pensjonsordningen i Bergen. Hans beregninger forelå den 31. Oktober 1911. På grunnlag av hans beregninger la komitéen frem sin endelige innstilling den 10. Juli 1912. I formannskapsmøte den 5. September 1912 ble innstillingen vedtatt med en del endringer. Saken ble deretter lagt frem for bystyret den 15. August 1912, hvor den imidlertid ble utsatt i det påfølgende bystyremøte den 26. September 1912. Saken ble først behandlet og endelig vedtatt i bystyrets møte den 28. November 1912. Kassens vedtekter ble gitt virkning fra 1. Januar 1913. Den 20. Februar 1913 vedtok bystyret å opprette en bestyrerstilling for kassen. Kassens første bestyrer, aktuar Trygve Hoel, tiltrådte sin stilling i mai 1913. Styrets første kommunevalgte medlemmer ble oppnevnt den 31. Juli 1913. Det var kjøpmann Ivar Lykke og overrettssakfører Johan Bruun. Medlemmenes første representant i styret var lærer Olav Henmo og maskinist Karl Aune. Kjøpmann Lykke ble valgt som styrets formann.

Medlemsstokken

Ifølge vedtektene var det bystyret som skulle bestemme hvilke stillinger som skulle innlemmes i pensjonskassen. Pensjonskomitéen utarbeidet en fortegnelse over de innstillingene som den mente burde innlemmes i kassen, og denne fortegnelsen ble vedtatt i bystyret i forbindelse med vedtakelsen av Pensjonskassens vedtekter. Etter vedtektene kunne institusjoner som var opprettet i kommunalt øyemed, sende spesiell søknad om å få sine arbeidstakere opptatt i kassen. Kredssykekassens fast ansatte personale ble besluttet innlemmet i 1913. I løpet av 1913 ble flere institusjoner med halvoffentlig preg - - senere kalt ”tilsluttede administrasjoner” - - tatt med i pensjonsordningen. Det gjaldt Hans Nissens og Hustrues Arbeidshus, Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse og Waisenhusets Stiftelse. I de følgende årene ble stadig flere stillinger innlemmet i Pensjonskassen. Dette gjaldt såvel stillinger i kommunens egne etater som stillinger i institusjoner utenfor kommunen. Bl.a. ble overlærerne ved Handelsgymnasiet innlemmet i 1914. I 1915 kom Trondhjem Tekniske Mellemskole med. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum sendte i 1917 søknad om å bli tilsluttet Pensjonskassen. Institusjonen ble ikke ansett som kommunal, men søknaden ble innvilget med den begrunnelse at den kom byen tilgode. Senere er stillinger i en rekke andre institusjoner blitt innlemmet i Pensjonskassen. Det gjelder Trondhjems Hospital, St. Jørgens Stiftelse, Finnes Barnehjem og Trondheim og Omland Fiskeadministrasjon. I tillegg til dette kommer stillinger ved en del interkommunale institusjoner som Sentralsykehuset i Trondheim, Østmarka sykehus, Skjermbildestasjonen for Trondheim og Sør-Trøndelag og Ringve skole. Den siste større innlemmelse av stillinger i institusjoner utenfor kommunen ble foretatt i 1962, da stillingene ved barnehager og daghjem som drives av Asylselskapet, Røde Kors, Sanitetsforeningen og husmorlag ble innlemmet i kassen. For arbeidernes vedkommende var forholdet det at det i 1907 ble vedtatt at Ingeniørvesenet og Havnevesenet skulle ansette et visst antall ”faste arbeidere” etter nærmere angitte regler, og at disse arbeiderne skulle innlemmes i den kommunale pensjonskassen og betale vanlig medlemsinnskudd. Fra 1915 ble det slutt på ordningen med ”faste arbeidere” og nyinnmeldinger av arbeidere i Pensjonskassen hørte opp. Dette førte til at det i 1925 ble satt frem forslag om å innlemme de kommunale arbeiderne i Pensjonskassen. I samsvar med forslag fra Pensjonskassens styre vedtok bystyret den 10. Mai 1928 å ansette følgende antall pensjonsberettigede stillinger for arbeidere ved Havnevesenet 30, ved Ingeniørvesenet 40, ved Elektrisitetsverket 20, ved Sporveien 15, ved Renholdet 20, og ved Gassverket 20 arbeidere. Disse reglene stod ved makt helt til Pensjonskassen fikk nye vedtekter fra 1. Juli 1952. Ordningen var meget omstridt, fordi bestemmelsene bl.a. førte med seg at flere arbeidere med lang tjenestetid ikke kom inn i Pensjonskassen, idet det ikke ble noen ledig plass for dem da rangeringsnummeret var høyest. Dette ble det rettet på ved vedtektene av 1952. Alle arbeidere med minst 4 års sammenhengende tjeneste i Trondheim kommune og med minst 15 år igjen til aldersgrensen fikk fra 1. Juli 1952 både rett og plikt til medlemsskap i Pensjonskassen.

Forsikringsfond på 75 mill. kr.

Arbeidet med kapitalforvaltningen har inntatt en betydningsfull og stadig voksende plass blant styrets oppgaver. Den stadig voksende forvaltningskapital og særlig den relativt sterke økning de senere år, har ført til at Pensjonskassen har kunnet ta del i finansieringen av en rekke større byggeprosjekter. Således har Pensjonskassen tatt del i finansieringen av Lagerhus B, pir 11, ny Ladehammerkai, Maritime skoler, Svømmehallen og Administrasjonsbygget i Prinsens gate 61. Trondheim Elektrisitetsverk til nytt aggregat ved Nedre Lerfoss og kommunens tomtekjøp av ”Devle” med betydelige beløp. Alle disse lån er avdragslån og var pr. 31 desember 1962 nedbetalt til kr. 10 595 300,00. Dessuten har Pensjonskassen tatt del i finansieringen av Nea Kraftverk og nytt Vannverk for Trondheim og Strinda kommuner med tilsammen fem millioner kroner. Av andre lån kan nevnes lån til Frelsesarméens barnehjem i Øystein Mylas vei, Møllebakken ungdomspensjonat, ”Trondsletten Celebral Pareseinstitutt” og ”Solhaugen” helseheim, Skatval, med tilsammen kr. 942 000,00 pr. 31/12 1962. De totale nyinvesteringer har i 1961 og 1962 utgjort h.h.v. kr. 7 254 000,00 og kr. 10 328 000,00, hvorav i boligsektoren alene h.h.v. kr. 5 343 00,00 og kr. 7 048 00,00, tilsammen i boligbygg i de to siste år kr. 12 391 000,00. Hertil kommer den betydelige støtte til boligbyggingen som er gitt i form av konverteringstilsagn. Pr. 31/12 1962 var det for 1963 gitt lånetilsagn for i alt 48 privatfinansierte boligbygg med tilsammen ca. 3,1 mill. kroner. Det er dessuten gitt lånetilsagn på tilsammen ca. 11 mill. kroner til utbetaling i 1964 og 1965 eller etter avtale for noen større byggeprosjekter. De samlede lånetilsagn utgjorde pr 31/12 1962 i alt ca. 14,1 mill. kroner og omfatter 62 bolighus + et større bolig- og forretningsbygg med 40 leiligheter, 5 større offentlige og 2 andre større byggeprosjekter. De større byggeprosjekter som Pensjonskassen skal ta del i finansieringen av er ny brannstasjon Øst, Ingeniørvesenets sentralanlegg på Valøya, kaianlegg på Ila pir, Katedralskolens nybygg, Ungdomsherberget i Weidemanns vei, Folkets Hus’ nybygg og nybygget på Kongens gt. 57-71.