File:Prinsens gate 1 C og Bispegata 8 (1981) (49693128388).jpg

Format: Lysbilde / Dias Dato / Date: 1981 Fotograf / Photographer: Birgit Piene (1902-1989) Sted / Place: Prinsens gate 1 C / Bispegata 8, Trondheim

Google Street View (2019): <a href="https://goo.gl/maps/xjHouPK8VJh3ThfG9" rel="noreferrer nofollow">goo.gl/maps/xjHouPK8VJh3ThfG9</a>

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H30.B01-04.BP080

Merknad

En samling lysbilder som bygger på søstrene Birgit og Walborg Pienes samling, og er supplert med bilder fra bl.a. Byantikvaren. Søstrene Piene avfotograferte systematisk hus og miljøer før det var for sent på 60-tallet. Hver gang det ble varslet riving rykket Birgit ut med sitt kamera, for så å komme tilbake senere for å fotografere det som ble oppført på samme tomt. Bildene Birgit Piene tok ble i 1989 gitt som gave til kommunearkivet, med ønske om at de ble brukt i foredragsøyemed.

Adresseavisen lørdag 20. desember 1969 s. 5:

Landets eldste bygningsfirma er nå blitt 125 år

Murmesterdynastiet N. Christensen i Trondheim passerer milepelen med fjerde generasjon ved roret

Norges eldste bygningsfirma, murmesterdynastiet N. Christensen i Trondheim, fyller 125 år i år. Det er nå fjerde generasjon i firmaet som sitter ved roret, og N. Christensen er ikke bare sivilingeniør fra bygningslinjen på NTH. Han er også murmester med fag- og håndverksbrev som firmaets og familiens tradisjoner krever. Firmaet holdt først lenge til huse i Munkhaugveita. Men fra 1870 fikk det sitt domicil i den kjente bygningen like ovenfor Turnhallen i Prinsens gate. 125-årsjubiléet markeres også ved at man har tatt i bruk hovedkontoret i sin nyervervede eiendom Elgeseter gate 45 hvor moderniseringsarbeider har skapt gode forhold. Lager og verksteder har firmaet nå i Bratsbergveien.

De siste store bybranner i Trondheim kom i 1841 og 1842. Det meste av byen ble ødelagt. Naturligvis nok kom mange bygningsfolk hit i tiden som fulgte - også mange murere. Blant dem var en ung totning som het Niels Christensen, født på gården Skramstad i Balke sogn nyttårsaften 1819. Foreldrene var Christen Hansen Frydenberg og Kari Nielsdatter Skramstad. Fornavnet fikk han etter morfaren Niels Skramstad. Gutten vokste opp i Christiania hvor moren ble gift med regimentskomaker Ole Nielsen Steensrud, men han var sterkest knyttet til morsslekten på Skramstad gård. Læretiden som murer utsto han i Oslo, og han hadde med seg attest for duelighet i regning og lesning da han kom til Trondheim. Her arbeidet han først hos arkitektutdannede tyske murmester J. F. Gaden som bosatte seg i byen i 1841 - senere hos murmester N. Olsen.

Den 30. september 1844 utstedes hans borgerbrev som murmester på Trondheim Rådhus, og hans eget firma er en realitet. En ny storbrann, rammer byen i 1846 og skaper ny travelhet for bygningsfirmaene. Denne gang er det kvartalene bak Vår Frue kirke som rammes. Strøket har vært kalt «Brainnen» helt opp mot vår tid. Murmester Niels Christensen opparbeider en solid forretning på kort tid, og kjøper tomter og reiser hus for egen regning etter få år. I de nye kvartaler sør for Vår Frue kirke reiser og selger han flere av de fine murbygninger. Mot Munkhaugveita bygger han sitt eget murmesterhus. Han ser ut til å være den mest aktive i sitt håndverk. Mens han driver sine egne entrepriser for fullt, får han i 1851 sin første offentlige oppgave, Døveskolens vakre murbygning i nygotisk stil som fremdeles står i Bispegaten. Byggesummen var på 44 000 kroner. Og på nabotomten reiste han den første moderne skolebygning i Trondheim, Kalvskinnet skole som sto ferdig i 1887 og vakte stor oppsikt i hele landet. Det ble hans siste offentlige bygg. Han reiste flere større murbygninger og drev også eget stenhuggeri.

PREG PÅ BYBILDET

Etter hans død i 1887 drev hans enke, kusinen Johanne Christensen, født Skramstad, firmaet videre sammen med sønnene Christian og Johan. Hun døde i 1897. Året før hadde murmester Christian Christensen overtatt firmaet. Etter læretid hos faren var han et par år i utlandet ved bygningsskoler og i praksis. Han kom hjem i 1871 - 22 år gammel. Han arbeidet i Trondheim og i andre byer til han gikk inn i familiefirmaet. Broren, Johan M. Christensen ble i 1883 uteksaminert som arkitekt fra T.T.L. og studerte senere ved tekniske høyskole i Hannover. Ved farens død ble han medinnehaver i 1887, men forlot firmaet etter vennskapelig overenskomst i 1894, åpnet egen arkitektpraksis og ble Stadskonduktør i Trondheim 1903-33.

I Chr. Christensens tid reiste det jubilerende firma en rekke storbygg som fremdeles er med og preger bybildet i Trondheim: TMV, Britannia Hotel, de røde teglstensbygninger på sykehuset i Trondheim, Lademoen skole, E. C. Dahls Stiftelse, Gerhard Schønings skole, Tollboden og mange fler.

Tredje generasjon i firmaet var murmester Sverre Christensen som var født i 1880. Etter middelskole og gymnasium begynte han i murerlære i familiefiraet, fulgt av utdannelse og praksis i utlandet. Han tok svenneprøven i 1904. Året etter reiste han til Ålesund etter den store bybrannen der og bestyrte tre år en filial av familiefirmaet. Man reiste flere større bygninger i Ålesund. Murmester Sverre Christensen ble medinnehaver i familiefirmaet i 1908 og eneinnehaver etter farens død i 1915. Han bygget hermetikkfabrikker på Buran, Rosendal Teater, Kunstforeningen, Katedralskolens nybygg, Handelsstandens Hus, Nidar, Lysholmgården, Forsikringsgården og Vinmonopolets hovedsete på Nyhavna foruten en rekke andre bygninger innenbys og utenbys: Konfeksjonsfabrikk i Molde, Sandnessjøens Sykehus, Ringvål sykehus og flere. Som sin far var murmester Sverre Christensen meget benyttet som tillitsmann innen håndverkets organisasjoner. Han var blant annet i mange år medlem i landstyret og oldermann i Murmesterlauget.

Sivilingeniør og murmester Nils Christensen er født i 1909. Han trådte inn i familiefirmaet som representant for fjerde generasjon i 1933 og ble eneinnehaver etter farens død i 1949. I de siste 25 år har det jubilerende firma også løst en rekke store byggearbeider. Man var med i den trønderske aktivitet i Irak hvor det ble reist 300 eneboliger etter N. Chr. Christensen og Magne Nordnes metode. For militæret har man bygget for 22. mill. kroner på Setermoen og på Bardufoss - vesentlig kaserner, befalsmesser og lignende. I Trondheim har man vært engasjert i Katedralskolens to siste byggetrinn, Gjensidigegården, marmorarbeidene i Britannia Hotel, svømmehall i Meråker, Poliobygning og hovedbygget på Sentralsykehuset, Riis-bygget, Setsaas-bygget, Halset nordre, Schrødergården, Bergens Privatbank, Siemens administrasjonsbygg på Sluppen, NGU på Østmarkneset, boligblokker i Tors veg og på Bromstad, Sverresborg skole, Domsognets aldershjem, Tempe og Valene småkirke, Kirken for De Siste Dagers Hellige, Maritime skoler med mer. I en gruppe for seg står spesialoppdragene med gamle fortidsminner. N. Christensen har hatt betydelige oppdrag på Munkholmen og Steinvikholm - men mest interessant er det å merke seg den faste kontakt med arbeidene på Erkebispegården gjennom 19 år - i samarbeid både med arkitekt Gerhard Fischer som leder av de bygningshistoriske undersøkelser, og professor Erling Gjone med middelalderanleggets istandsettelse for krevende bruk i vår tid. Arkitekt Gerhard Fischer har gitt uttrykk for at den faste stab av jubilantens arbeidere på Erkebispegården er noe av det dyktigste og sikreste folk han har opplevet ved slike krevende arbeider.

STABIL ARBEIDSSTOKK EN TRADISJON

I dag er man i firma N. Christensen travelt opptatt med aktuelle oppgaver. Det er nå 40-50 personer som er knyttet til firmaet. Mange har vært der i lang tid. Her kommer man inn på et spesielt forhold i det tradisjonsrike bygningsfirma. Hele tiden har det vært usedvanlig stabil arbeidsstokk. Og man har hatt familier som har fulgt bygningsfirmaet i tre og fire generasjoner. Enkelte har arbeidet hos N. Christensen i over et halvt århundre, rekorden er hele 67 år. Far og sønn hadde samlet arbeidstid på omkring 100 år. Mange har vært hedret med Kongens fortjenstmedalje og Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. For tiden er det bare en av medarbeiderne som har Norges Vels medalje.

N. Christensen markerer 125-årsjubiléet i dag med en enkel tilstelning for alle som er knyttet til firmaet og med en minnegave til alle ansatte.

N.

Kilder

20.12.1969 Adresseavisen s. 5: ´Landets eldste bygningsfirma er nå 125 år´ [Bygningsfirma N. Christensen] - 03.04.1974 Adresseavisen s. 15: Kunngjøringer - [Helios Trondheim A/L flyttet fra Bergsligt. 11 til Bispegata 8 (inngang Prinsens gate)] - Lars Fasting: <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017020648029" rel="noreferrer nofollow">Trondheims bybilde</a> - Innstilling om verneverdige bygninger og bygningsmiljøer i Trondheims sentrale områder (Trondheim 1976) - 01.02.1980 Adresseavisen s. 11: ´Murmesterkonkurs får store ringvirkninger i Trondheim´ [N. Christensen konkurs] - Wilhelm K. Støren: <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013108138" rel="noreferrer nofollow">Sted og navn i Trondheim</a> (Trondheim 1983) - 01.03.1986 Adresseavisen s. 11: ´Tugthuset trøndersk´ [Birgit og Walborg Piene viste sine lysbilder under årsmøtet i Foreningen til norske fortidsminnemerkers bevaring - Den Trønderske Avdeling] - 19.04.1989 Adresseavisen s. 3: Birgit Piene viser lysbilder fra gamle og nye Trondheim i Domkirkens Menighetshus - 17.11.1989 Adresseavisen s. 15: Dødsannonse - Birgit Piene (1902-1989) - 26.03.1994 Adresseavisen - UKE-Adressa s. 16-17: ´Den levende byhistorien´ [Om Isachsen og Nordmarks lysbildeforedrag «En vandring fra 1960 og frem til i dag»] - 15.06.1996 Adresseavisen s. 2: ´De samler på den gamle by´ - Terje Bratberg: <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041" rel="noreferrer nofollow">Trondheim byleksikon</a> (Oslo 1996) - 08.06.1998 Adresseavisen s. 19: Dødsannonse - Walborg Piene (1899-1998)