File:Nekolai Dahl (1880 - 1962) (23256317724).jpg

Format: Fotopositiv Dato / Date: Ukjent, 1920- eller 1930-tallet Fotograf / Photographer: Ukjent, fotokopi av Schrøder Sted / Place: Trondheim

Google Street View: goo.gl/maps/Yt4nKys2onJ2

Wikipedia: Nekolai Dahl (1880 - 1962)

Nasjonalbiblioteket: Asbjørn Barlaup - 'Nekolai Dahl' i Jørgen Juve (red.) - Nordmenn i eventyr og virkelighet (Oslo 1952) s. 48 - 55

Digitalarkivet: Nekolai Dahls husstand i Olav Tryggvasons gate 22 (Thjems kom. folketelling 1925)

Digitalarkivet: Nekolai Dahls husstand i Fjordgata 45 (Folketellingen 1910)

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: TOR.h49.b04.F29092

DAHL Nekolai Johansen, fiskeeksportør, Trondheim, f. 26. april 1880 i Stjørna, sønn av gårdbr. Johan Arnt Dahlen og hustru Ellen Margrete. Folkesk. i Stjørna, bokholderikursus i Trondheim, fiskeeksportør i Trondheim siden 1903. Oppfinner av frysemetode for fersk sild og fisk. (Æresdiplom Trøndelagutst. 1930 for sin geniale frysemetode og for sin store innsats i fersksildomsetn.). En rekke diplomer og medaljer på utstillinger, bl. a. Den skandinaviske fiskeriutst. Trondheim 1908, Norges Jub.-utst. i Oslo 1914 og Bodøutst. 1926. R.1 St. O. O. (1936) Kilde: Hvem er hvem? (1948) s. 111

Adresseavisen 4 September 1962 s. 1 & 11:

Nekolai Dahl er død

En av eventyrskikkelsene i norsk fiskerinæring og i trøndersk næringsliv er vandret bort. Gutten fra en liten plass i Stjørna, den unge mannen som dro fisk for salg rundt i Trondheim - med håndvogn om sommeren og på kjelke om vinteren, den alltid hardt arbeidende og ivrig opptatte unge mannen med de store syner og de små krav til sin egen levemåte, ildsjelen som ble småkonge på Brattøra og en mann som tellet med der frosset sild kom på tale og når det gjaldt agnforsyning til våre store fiskerier: Ridderen av St. Olavs orden, Nekolai Dahl, er død, 82 år gammel.

I mange år var han en kjent skikkelse i bybildet i Trondheim. Lang og litt hengslet, langt fra rask i bevegelsene, så alminnelig kledd at hadde det ikke vært for hans følgesvenn, den rustne sykkelen, så kunne man ha trodd at han var skipper eller mannskap ombord i en av skutene på fiskehavna. Men når man fikk se øynene hans med den dype glansen og det viljesterke blikket, forsto man snart at man stod overfor en ener, en personlighet utenfor det vanlige og en mann som både kunne og ville. Og inntrykket forsterket seg når han begynte å tale. Hans sans for det vesentlige i de problemer han arbeidet med fornektet seg ikke. Det var ikke mange overflødige ord. Kort og greit kunne han forklare de vanskeligste detaljer i enkle setninger.

De siste årene har ikke Nekolai Dahl vært å se på Brattøra eller i gatene i Trondheim. Han var en urkraft fylt av vitalitet. Men han sparte ikke seg selv, og alderen krevet til slutt sin rett også hos ham. Først var det benene som sviktet.

Som ung gutt ble Nekolai Dahl regnet som en usedvanlig heldig fisker. Selv mente han at det var hans systematiske undersøkelser av hvor fisken stod og hva den bet på, som skapte resultatene. Etter at han som 19-åring hadde flyttet til Trondheim og begynt å selge fisk, kom han i 1907 i gang med fiskekskport. Da hadde han allerede vært den første som dro ut på landsbygda for å selge fisk til forbrukerne. Hans praktiske sans for løsning av problemer innen sitt fagområde ga tidlig resultater. Så tidlig som i 1908 fikk han to diplomer for kasselukker og sildeordner. Han ble også belønnet ved utstillinger i Oslo i 1914 og København i 1912, han fikk på Bodø-utstillingen i 1926 gullmedlaje for fin frosset sild og ble tidlig tildelt den sjeldne utmerkelse: Diplom fra Selskapet for de norske fiskeriers fremme.

Han ble en av de store skikkelser da det gjeldt grunnleggingen av fryserinæringen i norsk fiskomsetning. Det var sild som var hans spesialområde, og her gjorde han en minneverdig innsats, både med å løse de mange praktiske spørsmål og i oppbyggingen av en ny næring i landet. Og han var mannen som revolusjonerte norsk agnforsyning i sin tid.

I Trondheim husker vi ham best som den dynamiske bedriftsgrunnlegger og en egenartet arbeidsgiver, en mann som i de vanskeligste år skaffet mange og stadig flere arbeidsplasser i sitt firma og på sine mange fartøyer, og en mann som samtidig skapte liv og rørelse i byens oppland. Da han som 56-åring ble hedret med Ridderkorset av St. Olavs orden, midt i sine beste og travleste arbeidsår, var alle i Trøndelag av den mening at ingen hadde fortjent denne heder bedre enn Nekolai Dahl.

Han bygget videre på sin bedrift helt til han for noen år siden trakk seg tilbake og overlot ledelsen til en slektning. Han hadde hele tiden arbeidet videre med tekniske forbedringer. Og da han fikk mer tid til rådighet, gikk han i 70-årene i gang med å studere kjøleteknikk på egen hånd og gjennom korrespondansekurser. De teoretiske kunnskaper, som han gjennom et langt liv hadde savnet, ervervet han seg i imponerende utstrekning i sin alderdom.

Han fulgte utviklingen i fryseribransjen med glødende interesse så lenge kreftene tillot det. Og han fulgte like intenst med i hvordan den bedrift han grunnla fortsatte å vokse i etterkrigsårene. Den store Brattørbrannen som skadet hans firma meget, ja som i de dramatiske branntimer truet med å legge det øde, gjorde et sterkt inntrykk på ham. Vi husker fremdeles det berømte fotografiet av Nekolai Dahl på branntomten dagen etter brannen. Men han fikk gleden av å oppleve at skadene snart ble utbedret og at hjulene kom i gang igjen som før.

Nekolai Dahl var en betydelig mann, en grunnlegger og en bygningsmann. Han ville gjøre varene bedre for å skape bedre avsetning. Han så de forretningsmessige muligheter hvis kvaliteten ble god nok, og når det trengtes fant han selv frem til de nødvendige forbedringer for å heve kvaliteten. Denne allsidigheten i fremsyn og praktisk sans, tilsatt hans utrolige vitalitet og arbeidsevne, skapte denne eventyrskikkelse i trøndersk næringsliv. For trønder var han og ble han til sin siste dag. Så usvikelig ekte sjøkanttrønder uten en fremmed tone. Han var en beskjeden mann i sine livsvaner, men han hadde likevel den nødvendige selvtillit. Han levet tilbaketrukket, men kunne være romslig i sin hjelpsomhet. Nekolai Dahl levet ugift. Spøkefullt kunne han si at hans tid tillot ikke annet. Norsk fryserinæring og trøndersk næringsliv kan kanskje være glad for at han valgte å leve alene - uavhengig i sin fruktbare skapertrang som den alltid arbeidende pioner.