File:Namsosing bak unik skorpionavl (1987) (48842258252).jpg

Format: Lysbilde / Dias Film: Fujichrome Provia 100F (Fuji-RDP) Dato / Date: 1987 Fotograf / Photographer: Svein Nic. Norberg Sted / Place: Universitetet i Trondheim, Zoologisk institutt, Rosenborg, Trondheim, Trøndelag

Wikipedia: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Skorpioner" rel="noreferrer nofollow">Skorpioner</a>

Jan Ove Rein: <a href="https://www.ntnu.no/ub/scorpion-files/" rel="noreferrer nofollow">The Scorpion Files</a> (ntnu.no)

Wikipedia: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Den_allmennvitenskapelige_høgskole" rel="noreferrer nofollow">Den allmennvitenskapelige høgskole</a> (AVH)

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Privatarkiv etter journalist, freelancer, kultursjef i Klæbu, forfatter m.m. Svein Nic. Norberg, avlevert til byarkivet 2019.

Trønder-Avisa 9 Juni 1987 s. 11:

Namsosing bak unik skorpionavl

Av Arve Henriksen

I disse dager går 21 år gamle Jan Ove Rein fra Namsos rundt som et eneste stort smil, vel vitende om at en av hans «Bothotus Tricentus» skorpioner har stått for en av de mest sjeldne dyrefødsler her til lands.

Nylig satte den knapt syv cm lange giftige skorpionen ti små skorpioner til verden i Jan Oves forsøkslaboratorium ved Universitetet i Trondheim.

Helt siden januar i år har 21-åringen oppbevart ti giftige skorpioner i et spesialbygd terarium på universitetsområdet på Rosenborg i Trondheim. De ti skorpionene utgjør tre forskjellige afrikanske arter, blant dem den svært giftige «Svarthalen», på fagspråket kalt «Parabothus Liosoma».

Fra førstkommende høst skal unggutten fra Namsos gå i gang med sitt hovedfagstudie og skal da spesialisere seg på skorpioner. Disse ti skorpionene skal da i første omgang legge grunnlaget for et forskningsprosjekt Jan Ove skal lage om skorpioners atferdsmønster ved jakt og paring, et prosjekt 21-åringen for øvrig er alene om i Skandinavia.

Etter tre-årig gymnas, reiste Jan Ove Rein i 1984 til Trondheim for å studere biologi ved Universitetet. I fjor høst gikk han i gang med biologi mellomfag og regner i løpet av 1988 å være ferdig med sin cand. mag. grad. Hovedvekten i studiet er lagt på etologi, eller dyreatferd. Spesialiseringen på skorpioner ble ifølge Rein bestemt ved en tilfeldighet. Med ønske om å spesialisere seg på biller og insekter, ble Jan Ove anmodet av en av sine lærere ved Universitetet til å satse på skorpioner. I januar i år ble han av den grunn invitert med på en ekspedisjonstur ned til Afrika, nærmere bestemt Kenya med det mål å samle biller.

Etter tre ukers intens skorpion-jakt ute i ørkenen, kom Jan Ove heim med ti levende skorpioner, da en god del døde underveis.

Det er da en av disse ti som ganske sensasjonelt har fått unger her i Norge i Jan Oves terarium, et stort glass-bur fylt opp med sand og stein med tanke på å gjenskape den afrikanske ørkenen på best mulig måte.

En skorpion har ifølge Rein en svangerskapsperiode på opptil 9-12 måneder, noe som vil si at selve paringen ikke har foregått etter de kom til Trondheim. I tillegg er 21-åringen ikke i tvil om at flere av hans «kjæledegger» er gravide.

Da de knapt fem mm små skorpionbarna ble født, var Jan Ove forberedt på å måtte skille ungene fra moren ganske umiddelbart, da det ikke er uvanlig at moren spiser sine egne barn. Skorpioner føder levende barn og like etter fødselen kryper ungene opp på morens rygg hvor de kan bli liggende i dagevis. Skorpioner er kjent for å være meget aggressive og brutale rovdyr og det hender ikke sjelden at de kan spise så vel sine barn som hverandre. Av den grunn har Jan Ove vært nødt til å skille de tre artene fra hverandre nettopp for å unngå at de spiser hverandre.

Da Jan Ove kom tilbake fra Kenya, fikk han tildelt et eget forsøkslaboratorium ved Universitetet for å drive med sine observasjoner og forsøk. Hjemme på hybelen ble det umiddelbart lagt ned forbud mot å ta med seg noen av sine dyr hjem. Slike dyr ville ikke Jan Oves husvertinne ha i sitt hus. Det er ifølge 21-åringen svært viktig at forholdene skorpionene skal leve under til en hver tid er identiske med forholdene i Afrika, det være seg luftfuktighet, føde osv.

Da Jan Ove var i Kenya, måtte han i tillegg til å jakte på skorpioner, være på utkikk etter melbillelarver og andre insekter som skulle brukes som føde. Til de små skorpionungene, er det mikroskopiske ormer, små edderkopper, små fluer og mygg som benyttes som mat. Da en skorpion kan overleve uten mat opptil to år, sier det seg selv at matbudsjettet ikke blir noen dyr affære.

Nylig reiste en av Jan Oves professorer ved Universitetet tilbake til Kenya. Bl.a. for å samle flere eksemplarer til Jan Ove, da først og fremst den tidligere omtalte og svært så aggressive «Svarthalen» som Jan Ove vil spesialisere seg på. Allerede i januar neste år reiser Jan Ove tilbake til Kenya for å gjøre en del forsøk og feltobservasjoner i forbindelse med sitt forskningsprosjekt. Ifølge Jan Ove, er det nettop den afrikanske skorpionarten det er forsket minst på i verden i dag. Selve målet for turen neste år, vil bli å legge grunnlaget for videre forskning av skorpioner i Afrika, da det til dags dato eksisterer svært lite av slike observasjoner.

Men for øyeblikket er det bare den sjeldne fødselen som fant sted nylig, unggutten fra Namsos vil snakke om. En fødsel for øvrig zoologisk institutt ved Universitetet i Trondheim er svært så stolte av.

Jan Ove vil ellers berømme den gode veiledningen han har fått ved Universitetet i forbindelse med sitt prosjekt, et prosjekt vi vil høre mye til i tiden som kommer.

14. november fyller Jan Ove 22 år, da nettopp i skorpionens tegn.

»Parabothus Liosoma»

«Svart Halen» er en meget aggressiv så vel som giftig skorpion. Den kjennetegnes ved at de to ytterste leddene på halen er svart. Kroppen består av en bred, fremre del og en smalere bakre del som ender i en giftbrodd. Den har fire par ben med klør, og foran disse ett par flerleddete munnføtter med store klosakser som den holder sitt bytte med. Forrest sitter to små tangformede chelicerer, som river byttet i stykker innen de bløte deler oppsuges.

Skorpionene er asosiale og lysskye dyr som er i aktivitet om natten. Om dagen ligger de skjult under stener i ly for sola og varmen.