File:Kart over Trondhjem med festningsverk (ca. 1695) -utsnitt- (49140717003).jpg

Format: Kart (nytrykk) Dato / Date: ca. 1695 (original) / 1997 (nytrykk) Utgiver / Publisher: Trondheim kommune v/ Byantikvaren (1997) Sted / Place: Trondheim

Guthorm Kavli: <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092438011" rel="noreferrer nofollow">Norges festninger</a> (Oslo 1987) s. 82 ff.

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Byantikvaren: Bykart 1695 - 1909 [mag. 1]

Merknad:

Trykkets medfølgende tekst:

Udatert og usignert håndtegnet kart. Til høyre er hele kartet gjengitt i 1/3 av originalens målestokk, og over et utsnitt i full størrelse. Målestokken er ikke angitt. Man kjenner ikke til dokumenter som gir direkte opplysninger om kartet eller om bakgrunnen for at det ble tegnet. Tegningen i seg selv levner likevel ingen tvil om at den er utført i militært øyemed.

På Munkholmen er inntegnet kommandantboligen fra 1695, men ikke befestningsmurer som ble oppført året etter. Dette indikerer at tegningen er utført i 1695, eventuelt foregående eller påfølgende år. Hvorvidt presentasjonen av de sivile deler av bebyggelsen er basert på samtidige målinger er usikkert.

Original i Riksarkivet, GKK 179. Diapositiver ved fotoavdelingen samme sted er benyttet som grunnlag for denne reproduksjon. Originalen måler i henholdsvis søndre og vestre ytre kant av den sorte ramme 100,6 og 88,5 cm. Kartets meget sparsomme tekst er lettest å lese når syd vender opp, men her er likevel på vanlig måte valgt å la syd vende ned.

Utgitt av Trondheim kommune, Avd. byutvikling ved Byantikvaren. Trykt i 1000 eks. i Strindheim Trykkeri A/L, Trondheim 1997.

Se også:

Terje Bratberg: <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041" rel="noreferrer nofollow">Trondheim byleksikon</a> (Oslo 1996) s. 549-550:

Trondheims befestninger. Den eldste kjente befestning er treborgen ("Borgen på Ørene") som erkebiskop Eystein Erlendsson oppførte 1178 på Ilevollen. Borgen lå på grensen mellom byen og Strinda, nærmere sjøen enn Nidelva, og var flankert av palisader ned til vannet på begge sider. Kong Sverre forsterket antagelig borgen og palisaden med en voll. Han oppførte også borgen Sion på Sverresborg, som kontrollerte veiløpet fra sør, men som også var en borg hvor kongen kunne søke tilflukt. Den andre store befestede bygningen i byen i middelalderen var Erkebispegården, som ble utbygd til festning i senmiddelalderen. Også Holm kloster på Munkholmen var en solid steinbygning, som av og til gjorde tjeneste som festning.

Etter svenske innfall ble det på 1600-tallet anlagt festningsvoller langs elven på sørsiden av Trondheimshalvøya. Vollene var ment å skulle beskytte byen mot angrep fra sør, mens befestningene ved Skansen beskyttet byen mot vest. Diverse batterier og Munkholmen beskyttet byen mot nord, og Kristiansten festning og Møllenberg skanse mot øst.

Befestningene langs elven hadde en rekke bastioner: Prins Carls bastion, General von Huths bastion, Kongsgårds bastion og Laboratorie bastion, Trondhjems batteri, Exercerbatteriet, Munkholms batteri, Arveprinsens redutt, General von Kroghs batteri, Ostens batteri, Dronningens bastion og Kongens bastion. - Prins Carls bastion ligger like sør for Gamle Bybro, og deretter følger bastionene langs elven til Dronningens bastion på Nidareid, hvorfra vollen fortsatte mot nord til Kongens bastion. Nedenfor Kongens bastion lå Sandbatteriet ved fjorden. Vollene ble utbedret før svenskene nådde frem til Trondheim under felttoget 1718. Det ble også nedrammet nye palisader ved byporten, og bryggene fikk et solid brystvern.

Etter at Norge 1814 fikk felles konge med Sverige, anså daværende kronprins Karl Johan befestningene for overflødige, da disse var rettet mot svenske angrep. Følgelig ble det 1816 besluttet å legge ned befestningene langs Nidelva fra Exercerbatteriet til Ostens batteri. Grunnen ble utparsellert i 33 lotter og 1820 solgt som byggetomter. Kjøperne ble pålagt å jevne brystvernet med jorden, men forpliktet seg til å vedlikeholde pæleverket langs parsellen. De skulle også plante trær på parsellen. Langs befestningene gikk det en vakker spaservei, og det ble bestemt at parsellene ikke kunne bebygges slik at utsikten ble ødelagt. Altså skulle det bygges på strandflaten nedenfor vollene. Det ble bare tillatt å oppføre et åpent stakitt på 3 1/2 fots høyde langs veien.

Også befestningene på Skansen, Munkholmen og Kristiansten ble sløyfet. Skanseporten ble snart revet ned, mens betydelige deler av bastionene på Skansen fremdeles er bevart.