File:Jugoslaviske krigsfanger i Borgertoget i Trondheim 17 Mai 1945 (3808037228).jpg

Format: Fotopositiv Dato / Date: 17 Mai 1945 Fotograf / Photographer: Schrøder Sted / Place: Trondheim Oppdatert / Update: 12.11.2015 [lagt til innlegg fra serbisk krigsfange i Adresseavisen 14 Mai 1945, lenke til Wikipedia], 13.11.2015 [lagt til beskrivelse av folketoget 1945]

Wikipedia: Yugoslav Partisans

Lokalhistoriewiki: Krigsfangeleire

Lenke / Link: Arkivert tvangsarbeid (forskning.no)

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H41.B46.F3356

Merknad: Jugoslaviske krigsfanger i Borgertoget 17 Mai 1945 - Serbian prisoners of war parading in Trondheim on National Day 17 May 1945

Adresseavisen 14 Mai 1945 s. 2:

Jugoslaviske krigsfanger takker det norske folk for hjelp og støtte.

Vi har mottatt følgende:

Jugoslaviske krigsfanger i et antall av omkring 900, fra fangeleirer på Rotvoll, Persaune og Øysand, ønsker å takke det norske folk for all den hjelp og støtte vi har fått i de to årene vi har vært her. Dere har hjulpet oss med mat og hjulpet våre kamerater under flukt, og mange av oss kan takke denne hjelpen for at de er i live i dag og kan vende tilbake til sitt fedreland. Takknemligheten er ikke mindre av den grunn at hjelperne har satt sin frihet og ofte også sitt liv på spill.

Vi gjør oss for øvrig til talsmann for alle jugoslaviske krigsfanger i Norge i og med denne takk, derfor har vi også stilet den til hele det norske folk. I alt har det vært omkring 5000 av oss i Norge, fra juni 1942 og framover. Av disse vender omkring 1500 tilbake til heimlandet, de andre er likvidert eller bukket under. Vi har vært anbrakt i fangeleirer i Karasjok, Beisfjord, Korgen, Rognan, Åsen, Ørland, Trondheim og Øysand. Overalt har vi møtt forståelse, sympati og hjelp, og vi som har overlevd fangenskapet reiser heim med uforglemmelige inntrykk såvel av Norges land som av det norske folk.

Hjertelig takk allesammen.

På vegne av alle

Gvozden Jovancicevic. Jugoslavisk partisan. Student fra Uzice, Serbia.

Adresseavisen 19 Mai 1945 s. 5:

Dagens verdigste mønstring, FOLKETOGET

DET BLE ET FOLKETOG i ordets egentligste betydning, en forbrødringens demonstrasjon som ingen har opplevd maken til i vår gamle by, og hvis like det heller ikke blir anledning til å oppleve i framtiden. Vi har inntrykk av at alle som overhodet kunde bevege seg på beina var søkt inn til sentrumsgatene. Og ikke bare fra byen. Distriktene var mannjevnt representert, fra de nærmeste bygder rundt byen gikk det en stadig strøm innover mot byen fra de tidlige morgentimer, til fots, med de busser og biler som det var mulig å oppdrive, og ikke minst på sykkel. Og allerede i god tid var gatene langs marsjruten kranset av en menneskemengde som gikk opp i titusener, ved siden av at ethvert vindu, enhver trapp og i det hele tatt enhver forhøyning i terrenget var fullsatt, og mange var oppe på takene med. Flaggene smalt i vestavinden fra stenger og altaner, og de viftende og jublende menneskeskarene var som hyllet i hvitt, blått og rødt. Aldri har vi visst at det var så mange flagg i Trondheim! Gårsdagen viste så tydelig som vel mulig hvordan heimene har vernet om flagget i alle disse årene. Det har i sannhet vært gjemt uten å være glemt!

Torvet fylles.

Politiadjutant Hartmann ledet oppmarsjen på Torget på en måte som ikke bare skaffet plass for det store toget, men fikk hele innmarsjen til å gå knirkefritt. Styrker fra politikompaniet ryddet plassen og kvadrantene, og det viste seg å bli plass nok. Snart forkynte jubelen at fortroppene var i anmarsj, - for øvrig etter at jugoslavernes mannsterke tropp under sitt lands flagg og syngende en av sine betagende vakre sanger hadde toget inn på Torget og tatt oppstilling ved Harmonitomten. Og så kom folketoget med 17. mai-komiteen i spissen inn på plassen, fulgt av Divisjonsmusikken og sangerskaren, i alt fler hundre kvinner og menn, som etter hvert tok den for anledningen oppførte sangertribunen i besittelse. Hilst av tilskuernes begeistrede jubel toget så korporasjonene inn i rekke og rad, kjente og ukjente om hverandre. Idrettsungdommen var godt representert, - fremst i rekken kom Wing under sitt friske banner, laget i mai 1940, og med det vakre motto: Ungdom - Idrett - Livsglede. Skiklubben kom med "Gråkallan" i spissen, og med nyuniformerte Waldemar Aune som fanebærer. Om en tid fulgte togets internasjonale innslag: Krigsfangene og de utenlandske arbeidere som enno er tilbake i byen, et innslag som vakte både interesse og oppmerksomhet. Først russerne med en stor og veldisiplinert tropp, så polakkene med en uventet beskjeden styrke, så i tur og orden tsjekkoslovakene, nederlenderne, belgierne og til slutt franskmennene under trikoloren. Plassen tillater ikke å nevne alt og alle som burde ha vært nevnt i forbindelse med folketoget. Av spredte glimt og poenger noterer referenten at handelsstanden var godt representert. Stormende jubel fikk Frontsoldater av 1940 med oberstløytnant Bøckman i spissen. Hegrasoldater av 1940 under anførsel av oberst Holterman, og ikke minst Marinesoldater av 1940, av lett forståelige grunner bare en liten tropp. Atter en gang livet speiderne i sine tekkelige uniformer opp i gatebildet. For første gang så vi representanter for brannkorpset under sin fane delta i 17. mai-tog, - de kom under den taktfaste, humørfylte devise: "Takt to, takt to, ingen Vargdal i rekka no." Representanter for tollvesenet kan vi heller ikke huske å ha sett før, og så mange av byens læger er det sjelden å se samlet på ett brett. Lægene innledet nemlig det store tog av sykesøstre, sanitets- og Røde Kors-søstre. Rørende var det å se Trondhjems Mekaniske Verksteds arbeidere under en gammel, sikkert forlengst arkivert fane fra den gang bedriften het "Fabrikken ved Nidelven". Av sjeldne deltakere ellers nevner vi Postverket og den imponerende store skare fra byens kristelige organisasjoner. Avslutningen ble dannet av evakuerte landsmenn nordfra, som deltok under mottoet: Heim til det frie Finnmark.

Innmarsjen tok nøyaktig 1 time og 10 minutter. Tatt i betraktning at toget holdt gjennomsnittlig 7 - 8 mann i bredden var det et imponerende tog også hva antall deltakere angår. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å fastslå antallet selv tilnærmelsesvis, men under 15.000 mennesker var det neppe. Antallet av faner, bannere og samlingsmerker i det hele tatt var over 200.