File:Græsli-fuglen (19430945594).jpg

Denne fugleformede spennen var funnet av Arnt Kristoffersen i Græsli i Tydal i 1878. Funnet vakte oppsikt siden den var funnet sammen med 2253 sølvmynter og flere mindre biter «hakkesølv» (mindre biter av kappet sølvbiter, i blant brukt som valuta). Hele skatten veide 2248 gram og er det nest største myntfunnet på norsk jord. Den var trolig gjemt bort en gang etter 1080.

Funnet var gjort på åkerjord på et sted der det tidligere hadde ligget en steinrøys. Mer enn 2000 av myntene er fra Olav Kyrres regjeringstid (1067–1093), mens åtte er fra faren Harald Hardrådes tid. Myntene ser ut til å være preget i Trondheim. 200 av myntene er av utenlandsk opprinnelse.

Hvorfor skatten en gang ble plassert i ei steinrøys litt utenfor allfarvei i Tydal, kan ingen si noe sikkert om, men teoriene er flere. Ferdselsveien over til Sverige er ikke veldig langt unna, og skatten kan ha vært på vei til Trondheim. Det er anslått at verdien av skatten tilsvarte 30–40 kyr i 1080.

This bird shaped brooch was found by Arnt Kristoffersen in Græsli, Tydal in 1878. The discovery received attention since it was found together with 2253 silver coins and several smaller pieces of hacksilver (fragments of cut silver pieces sometimes used as currency.) The whole treasure weighed 2248 grams and is the second largest coin-discovery on Norwegian soil. It is reasonable to assume that the treasure was probably hidden sometime after 1080.

The discovery was done on farmland at a place where it had been a mound of stones. More than 2000 of the coins stems from the time of Olav Kyrre’s reign (1067 – 1093), while eight of them is from the father Harald Hardråde’s time. All the coins are minted in Trondheim, while 200 of them have foreign origin.

Why the treasure is placed in a mound of stones outside the beaten path in Tydal, no one really knows. The travel route to Sweden is not far away, but the treasure could have been on its way to Trondheim. It is estimated that the value of the treasure was equal to 30 – 40 cows in 1080.

Vennligst krediter/Please credit: Foto/photo: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet