File:Gjetveita (1930) (21570678194).jpg

Format: Fotopositiv Dato / Date: 1930 Fotograf / Photographer: Arne Jacobsen Sted / Place: Trondheim

Google Street View: goo.gl/maps/uvtnr7Cxq2D2

Wikipedia: Gjetveita

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: A1.S4.P1.BP0010 - Byantikvarens positivsamling

Merknad: Legg merke til Trondhjemsflagget.

Gjetveita gikk tidligere fra Kongens gate mellom nr. 20 og 22, skar over Dronningens gate, og endte nede i den delen av Olav Tryggvasons gate som er mellom Munkegaten og Prinsens gate. Det er bare den nederste delen som i dag har dette veitenavnet, ettersom den øverste delen heter Bersvennsveita. Den har ikke noe med kreaturhold å gjøre, selv om den før rettskrivningen 1907 hadde navnet Gjedveiten. Selve strøket er meget gammelt, og det lå utenfor selve bykjernen da den ble til. Håndverkere som representerte ildsfarlige bedrifter ble henvist til dette strøk. Det var tilfelle med smed, klokkestøpere, tinngytere og andre. Det er gjørtlerfaget som er knyttet til veita, og Gjørtlerveita er et mere korrekt navn å bruke.

Nå til dags er Gjetveita navnet på veita like vest for Munkegata imellom Dronningens og Olav Tryggvasons gate. Like til 1720 het også dens forlengelse sydover mot Kongens gate det samme, men gikk så over til å bli kalt Bersvendsveita etter høker Bersvend Hynning, som bodde i nr. 9. Gjetveita dannet først på 1600-tallet, fra hvilken tid vi begynner å få rede på eiendomsforholdene her i byen, grensen mellom Hospitalsløkkene og byens løkker østenfor. Det er ingen grunn til å mene noe annet enn at dette forhold også gjelder atskillig eldre tider, sannsynligvis helt tilbake til 1277 da kong Magnus Lagabøter skjenket Hospitalet dets senere grunner vestenfor byen av det som den gang var Kronens almenning.

Ennå først i 1600-årene lå "Veten langs byens løkke", som veita den gang kaltes, langt utenfor den sammenhengende bebyggelsen og var plassen for byens smeder, hvis ildsfarlige bedrifter man naturligvis ikke ønsket å ha for nært inn på husene. Den eldste av dem, jeg har stødt på, er Peder smed, som bodde på hotell Phoenix's nåværende grunn. Tre hundre og femti år tidligere lå byens smieboder, som det fremgår både av Kongesagaene og Magnus Lagabøters bylov, ute på Ørene, strøket ved nåværende Fjordgata, som den gang likeledes må ha ligget utenfor bebyggelsen. Flyttingen er rimeligvis skjedd i forbindelse med gjenoppbyggingen etter en eller annen bybrann.

Det ble dog ingen smed som kom til å få sitt navn knyttet til Gjetveita, den har navn etter det håndverk som nå heter gjørtleri eller metallstøperi, tidligere kalt sinkelmakeri eller rotgyteri. Å støpe het jo før å gyte, så navnet burde skrives Gyt- eller Gjøtveita, i alle fall ikke Gjetveita, da det ingen ting har med noen ragget firefoting å gjøre. Allerede ved midten av 1600-årene bodde Henrik sinkelmaker her ute og i 1690-årene drev Jørgen rotgyter sitt metallstøperi i Kongens gate like vest for veita. Det er visstnok den siste som er opphevet til navnet, som skriver seg fra hans tid. Gjetveita hører til de ytterst få gater eller veiter her i byen med navn etter et håndverk. Foruten den har vi nå visstnok bare fire andre: Smedbakken, Reperbanen, Danielsbakerveita og Hanskemakerbakken, mens en tidligere også hadde f. eks. Skomakerveita, Svertfegerveita og Gartnergata.

HENRY BERG