File:Danielsveita (1970) (15069287228).jpg

Format: 35 mm svart/hvitt negativ Film: Ilford FP4 Dato / Date: 1970 Fotograf / Photographer: Byantikvaren Sted / Place: Danielsveita, Trondheim

Google Street View goo.gl/maps/JPTb0

Wikipedia: Veit

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H43.P03.F12111 - Film 199

Danielsveita som er i ferd med å forsvinne idag, har fått navn etter en høker Daniel Einersen som tok borgerskap 5. desember 1693 og begynte handelen i nr. 26 i veita. Da han døde i 1701, ble hans enke - Malene Olufsdatter - på ny gift med styrmann Ulve Nilsen, men hun fortsatte handelen til sin død i 1728, ettersom hun ble enke også etter annet ekteskap. Husene i veita skriver seg fra 1680-årene, og veita het den gang "den lille Gade ved Kalvskindet".

Hestskitveita er naturligvis ikke noe offisielt navn, men et populært navn på den veita som nå forsvinner, og heter Danielsveita. Navnet var naturlig ettersom det var vognmenn som hadde stallrom der, og da veita også var et sted med bondelosjier, hvor bønder satte inn sine hester når de kom til byen, dekket sikkert dette folkelige navn noe av det som var typisk for veita.

Den folkelige navnsettingen på våre veiter eller gater har et ganske annet preg enn det myndighetene har gitt, den finner aldri på å gi dem navn etter konger, som f.eks. Olav Tryggvason, Sankt Olav eller Carl Johan, men når den gir navn etter personer, blir det etter folk som virkelig har bodd der.

Også Danielsveita, som danner en slags fortsettelse av Bersvendveita syd for Kongens gate, er et eksempel på dette, ja forresten også Bersvendsveita. Men mens den siste muligens er middelaldersk, er Danielsveita omtrent jevngammel med Cicignons regulering fra 1681.

Første gang jeg har sett den omtalt, i 1686, kalles den "den lille nyanlagte gate", med variasjoner som "den lille gate", eller "stretet fra Kongens gate opp til Kalvskinnet". Litt senere gikk den en del år under betegnelsen Kalvskinnsveita, hele naboskapet ble jo den gang regnet med til Kalvskinnet, men fra 1725 blir det alminnelige navnet Danielsveita, og dette har den beholdt helt til i dag.

Første gang en finner Daniel Einersens navn (han er opprinnelsen til navnet på veita) er i 1690, da "erlig og velakt unge kar Daniel Einersen begjerte å troloves med den erlige pige Malene Olufsdatter". Neste år fikk han av Oluf Christophersen smed, for 28 rdlr., tilskjøtet husene på nåværende eiendom Danielsveita 26, grunnen hørte til Tøger Hansens arvinger. I 1693 møtte han opp for Magistraten på rådhuset og ble bevilget borgerskap som høker.

Både Danielsveita og Bersvendsveita er altså oppkalt etter omtrent jevngamle høkere eller småhandlere, folk i nabolaget brukte vel å si at de skulle bort til Daniel eller Bersvend i veita og handle. Strøket hadde den gang et landlig preg, flere av gårdene var utstyrt med stabbur, fjøs og stall.

Daniel ble ingen gammel mann. Allerede 1701 døde han, og neste år ble enken på nytt gift, med styrmann Ulve Nilsen, men handelen ble sikkert fortsatt helt til Daniels-Malena, som hun kaltes, døde i 1728. Hennes annen mann hadde da vært død i ti år.

Danielsveita var helt bebygd allerede før 1716 og har stadig unngått de store bybranner, både den i 1708 og de i 1841 og 1842. En del av den nåværende bebyggelsen kan derfor være meget gammel, Schjølberggården i samme strøket skriver seg f.eks. fra 1680-årene.

Henry Berg